erlingamble.com/ blogg/ internett


Vend ryggen til de såkalte
"sosiale media" !

Jeg har brukt en del tid på å avvise venneforespørsler på Facebook. Jeg har skrevet til mange at jeg ikke ønsket å bidra til at det edderkoppnettet Facebook har spunnet rundt verden skal bli enda tettere. I dette innlegget vil jeg utdype dette. Dette handler egentlig ikke bare om Facebook, men om alt det som kalles "sosiale media". Og på et litt dypere plan handler det om hva vi vil at Internett skal være.

Internett gir fantastiske muligheter for at alle mennesker skal kunne komme i kontakt med andre, innhente kunnskaper, lytte til musikk, se filmer, følge med i hva som skjer i verden, lære seg nye ting, fjernstyre prosesser etc etc. Dessverre gir det også fantastiske muligheter til å overvåke og manipulere andre mennesker, spre løgner og på ulike måter få frem det verste i oss. Det er måten vi bruker nettet på som er avgjørende.

Nå er det jo slik at bare ved overhode å ha en mobiltelefon eller en PC utsetter vi oss for en overvåking som er mye omfattende enn de fleste av oss er i stand til å tenke oss. Det er på en måte ikke til å unngå. Ulempene ved å ikke være på nettet i det hele tatt blir for store for de fleste av oss. Men det vi alle kan og bør gjøre er å unnlate å gi fra oss mer informasjon enn nødvendig.

Facebook og de øvrige "sosiale media" liker å fremstille seg selv som noe udelt bra, en filantropisk virksomhet som bare ønsker å hjelpe alle mennesker i å komme i kontakt med andre. Denne forretningsideen har som kjent vært en fantastisk suksess. På femten år har nettverket utviklet seg til en verdensomspennende greie med 2,4 milliarder brukere og en tilsvarende mengde trafikk. Men er ikke det fint da, at mennesker tilbys en mulighet til å komme i kontakt med hverandre på en så enkel måte ? Hvorfor vil jeg bruke et ord som "edderkoppnett" om dette ?

Hvordan er Facebook blitt så søkkrikt?

Jeg mener at alle brukere av Facebook bør stille seg spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at konsernet i 2018 hadde en fortjeneste på den astronomiske summen 55 milliarder dollar eller nesten 500 milliarder kroner, når det er gratis å være med der? Jeg tror mange av brukerne oppfatter seg som kunder av Facebook, selv om de altså ikke betaler noe for å benytte seg av nettstedet. Men sannheten er jo den stikk motsatte. Brukerne er det Facebook selger. Brukerne gir Facebook helt gratis en mengde opplysninger om seg selv, hvilke interesser de har, hva slags mat de liker, hvilke mennesker de kjenner, hvilke linker de klikker på, hvor lang tid de bruker på ulike nettsteder etc etc. Disse opplysningene samordner Facebook med tilsvarende opplysninger om sine øvrige milliarder av brukere og resultatene av dette arbeidet selges videre til reklamebyråer og andre maktstrukturer som sysler med å manipulere menneskers adferd.

På 1930- og 1940-tallet kom det ut tre romaner som beskrev ulike dystre scenarioer for et fremtidig totalkontrollert samfunn. Først ute var Aldous Huxley med "Brave New World" i 1932, deretter kom Karin Boyes "Kallocain" i 1940, og til slutt den som kanskje ble den mest kjente, George Orwells "Nineteen Eighty-Four" som kom ut i 1949. Alle tre skildrer samfunn der staten utøver total kontroll over alle mennesker ved hjelp av tekniske løsninger som ennå ikke var utviklet da bøkene ble skrevet. Men ingen av de tre forfatterne hadde klart å forestille seg internett, og enda mindre de såkalte "sosiale media" og den enorme makt de har fått nå 70-80 år senere.

En nokså fascinerende side ved dette er hvordan de "sosiale media" har skaffet seg denne makten på en så finurlig måte at de som er underkastet den ikke opplever seg som underkastet, at de tvert imot opplever deltagelsen i disse nettverkene som udelt positivt, at det gir dem opplevelser de ikke vil være foruten, eller til og med noe de er helt avhengige av. Dette er noe programutviklerne har oppnådd ved å utnytte det at de aller fleste mennesker er svake for å bli gjenstand for oppmerksomhet og anerkjennelse. Gjennom å sørge for at vi får "likes" fra våre "venner" lokkes vi til helt frivillig å gi fra oss opplysninger om oss selv i et omfang og på et detaljnivå som maktutøverne i "Brave New World", "Kallocain" og "Nineteen-eighty-four" bare kunne drømme om.

En fordreiet virkelighet.

En av de mange uhyggelige sidene ved dette er hva de maktstrukturene som ligger bak de "sosiale media", altså de som betaler for moroa, utnytter disse enorme mengdene med personlige opplysninger til. I motsetning til hva som var tilfelle i de tre dystopiske romanene, der alle visste at det var staten eller "store bror" som styrte det hele, så vet vi lite og ingenting om hvem eller hva det er som til syvende og sist mottar opplysningene om oss, eller hva disse opplysningene så blir brukt til. Men vi får et pekepinn om det gjennom at vi utsettes for markedsføring tilpasset hva vi kan ha markert en viss interesse for. Dette er vel i og for seg ikke så ille, men lenger ut langs den samme linja følger at vi blir servert nyheter - falske eller sanne - som bekrefter det som man antar at vi allerede mener, eller tvert om; som er egnet til så tvil om dette likevel er riktig, alt ettersom hva den som betaler for opplysningene om oss er interessert i å gjøre med oss. Og i dette spillet kan alle slags skitne knep tas i bruk, inkludert bruk av falske identiteter, fiktive skribenter, falske nyheter og meningsmålinger etc etc. Et av de mest kjente eksempler på hva dette kan resultere i er Cambridge-Analytica-skandalen og de manipuleringer det amerikanske presidentvalget i 2016 ble utsatt for. De såkalte "sosiale media" har altså banet veien for et av de groveste angrepene på vestlig demokrati vi hittil har sett.

Normaliseringen av det ekstreme.

Algoritmene som styrer de "sosiale media" er alltid interessert i å hente frem det som kan antas å tiltrekke mest interesse, flest lesere, flest potensielle kunder. Ytterliggående synspunkter vekker alltid større interesse enn balanserte, moderate innlegg. Meldinger som inneholder hat og voldelige trusler får flere klikk enn de som forsøker å mane til ro og ettertanke. Dette blir ekstremt forsterket av algoritmene, for det er deres natur. På denne måten bidrar de "sosiale media" sterkt til den økede polariseringen vi ser i de fleste land. Det er helt logisk at i den samme perioden som de "sosiale media" har festet sitt grep om verden har vi også sett en sterk vekst i ytterliggående politiske bevegelser, populistiske og nasjonalistiske partier, ekstreme og voldelige religiøst funderte bevegelser og den stadige mer utbredte tendensen til å påberope seg å være "krenket" av det ene eller det andre. Mennesker med ekstreme synspunkter var tidligere nokså isolerte særinger, i dag treffer de hverandre via "sosiale media" og kan hisse hverandre opp og planlegge aksjoner sammen. Jeg skal ikke påstå at disse bevegelsene aldri hadde oppstått ellers, men de ville neppe hatt samme omfang uten de plattformene som de "sosiale media" har gitt dem.

Alle brukere av sosiale media har et medansvar.

"Men jeg bruker jo bare sosiale media til å holde kontakten med den og den, og dessuten er det jo mange søte videoer med kattunger å titte på, så farlig kan vel ikke dette være" er sikkert en normal reaksjon på det jeg skriver her. Men det er faktisk å fraskrive seg ansvaret for å være medvirkende til at elendigheten får fortsette. Det store flertallet av brukerne har sikkert en lignende troskyldig bakgrunn for å ha en konto. Men det er slike holdninger som har ført til at Facebook nå altså har 2,4 milliarder brukere, og til den enorme makten dette selskapet dermed har.

Noen vil innvende at Facebook har jo erkjent at data er blitt misbrukt etc, og har lovet å skjerpe seg på den ene og den andre måten, slik at det ikke skal gjenta seg. Tro det den som vil. Men å forvente seg at IT-gigantene i Silicon Valley skal "ordne opp" i dette helt av seg selv, er svært naivt. Som nevnt innledningsvis, dette handler om hva vi vil at Internett skal være. Vi har alle både ansvar og muligheter for å påvirke dette. Dersom et stort antall mennesker stengte sine kontoer i Facebook og andre "sosiale media", ville det være et viktig bidrag til å begrense omfanget av manipulering, løgnfabrikker og ytterliggående bevegelser. Uten brukerne er Facebook ingenting, et fullstendig verdiløst selskap.

Men hvordan skal jeg kunne holde kontakten med andre mennesker hvis jeg går ut av Facebook ?

Det eneste du får av Facebook er én mulighet til å holde kontakt med mennesker over hele verden, og én mulighet til å vise frem deg selv på en mer eller mindre interessant måte. Men det finnes andre muligheter for akkurat det samme. I oktober 2019 ble det lansert et nettverk er basert på samme ideelle prinsipper som Wikipedia, og som tilbyr omtrent det samme som Facebook og Twitter. Det heter WT.Social og du kan lese mer om det her. Dessuten går det stadig an å sende mailer, og det å lage sin egen hjemmeside er ikke så vanskelig som du kanskjer tror. Tvertimot kan det være ganske morsomt, du kan lære mye av det, og ikke minst, du vil ha full kontroll over den selv.

 
 
 
 
 


Slik Facebook liker å fremstille seg selv. En organisasjon som uselvisk fremmer kontakten mellom mennesker i hele verden.

 
 
 
 


Et noe mer sannferdig bilde av virksomheten.

 
 
 
 
 
 
 
 
 

Ingen ting får like mye av vår oppmerksomhet som våre mobiltelefoner. Det er ikke sikkert at alle disse menneskene er opptatt med å sjekke sin Facebook-konto eller noe tilsvarende. Men sjansen for det er stor. Og uansett er det tydelig at vår adferd er sterkt påvirket av denne teknologien.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Mange lar seg friste til å bruke nokså voldsomme uttrykk når de sitter ved et tastatur. Og algoritmene elsker at de gjør det. De som prøver å holde en anstendig tone i debattene kommer alltid i skyggen av de som ikke gjør det. Så det som kunne ha blitt en interessant diskusjon ender gjerne med lange tirader av skjellsord.

 
 
 
 
 


Jaron Lanier er skribent, musiker og kunstner, men også en veteran i Silicon Valley. Det var han som i sin tid lanserte begrepet "Virtual Reality". I denne boken kan du lese ytterligere utdyping av de innvendingene jeg her har reist mot de "sosiale media", og i tillegg en rekke andre som jeg ikke har gått inn på her.