Erling Ambles hjemmesider/ blogg

Vend ryggen til de såkalte
"sosiale media" !

Jeg har brukt en del tid nå pånyåret på å avvisevenneforespørsler på Facebook. Jeg skrev til allesammen at jeg ikke ønsket å bidra til at detedderkoppnettet Facebook har spunnet rundt verden skal bli endatettere. I dette innlegget vil jeg utdype dette. Dette handler egentligikke bare om Facebook, men om alt det som kalles "sosiale media". Ogpå et litt dypere plan handler det om hva vi vil at Internettskal være.

Internett gir fantastiske muligheter for at allemennesker skal kunne komme i kontakt med andre, innhente kunnskaper,lytte til musikk, se filmer, følge med i hva som skjer iverden, lære seg nye ting, fjernstyre prosesser etc etc.Dessverre gir det også fantastiske muligheter til åovervåke og manipulere andre mennesker, spreløgner og på ulike måter fåfrem det verste i oss. Det er måten vi bruker nettetpå som er avgjørende.

Nå er det jo slik at bare ved overhodeå ha en mobiltelefon eller en PC utsetter vi oss for enovervåking som er mye omfattende enn de fleste av oss er istand til å tenke oss. Det er på en måteikke til å unngå. Ulempene ved å ikkevære på nettet i det hele tatt blir for store forde fleste av oss. Men det vi alle kan og børgjøre er å unnlate å gi fra oss merinformasjon enn nødvendig.

Facebook og de øvrige "sosiale media" likerå fremstille seg selv som noe udelt bra, en filantropiskvirksomhet som bare ønsker å hjelpe alle menneskeri å komme i kontakt med andre. Denne forretningsideen har somkjent vært en fantastisk suksess. På femtenår harnettverket utviklet seg til en verdensomspennende greie med 2,4milliarder brukere og en tilsvarende mengde trafikk. Men er ikke detfint da, at mennesker tilbys en mulighet til å komme ikontakt med hverandre på en så enkel måte? Hvorfor vil jegbruke et ord som "edderkoppnett" om dette ?

Hvordan er Facebook blitt såsøkkrikt?

Jeg mener at alle brukere av Facebook børstille seg spørsmålet: Hvordan kan det ha seg atkonsernet i 2018 hadde en fortjeneste på den astronomiskesummen 55milliarder dollar eller nesten 500 milliarder kroner, når deter gratis å være med der? Jeg tror mange avbrukerne oppfatter seg som kunder av Facebook, selv om dealtså ikke betaler noe for å benytte seg avnettstedet. Men sannheten er jo den stikk motsatte. Brukerne er detFacebook selger. Brukerne gir Facebook helt gratisen mengde opplysninger om seg selv, hvilke interesser de har, hva slagsmat de liker, hvilke mennesker de kjenner, hvilke linker de klikkerpå, hvor lang tid de bruker på ulike nettsteder etcetc. Disse opplysningene samordner Facebook med tilsvarendeopplysninger om sine øvrige milliarder av brukere ogresultatene avdette arbeidet selges videre til reklamebyråer og andremaktstrukturer som sysler med å manipulere menneskers adferd.

På 1930- og 1940-tallet kom det ut tre romanersom beskrev ulike dystre scenarioer for et fremtidig totalkontrollertsamfunn. Først ute var Aldous Huxley med "Brave New World" i1932, deretter kom Karin Boyes "Kallocain" i 1940, og til slutt den somkanskje ble den mest kjente, George Orwells "Nineteen Eighty-Four" somkom ut i 1949. Alle tre skildrer samfunn der staten utøvertotal kontroll over alle mennesker ved hjelp av tekniskeløsninger som ennå ikke var utviklet dabøkene ble skrevet. Men ingen av de tre forfatterne haddeklart å forestille seg internett, og enda mindre desåkalte"sosiale media" og den enorme makt de har fått nå70-80 år senere.

En nokså fascinerende side ved dette erhvordan de"sosiale media" har skaffet seg denne makten på enså finurlig måte at de som er underkastet den ikkeopplever seg som underkastet, at de tvert imot opplever deltagelsen idisse nettverkene som udelt positivt, at det gir dem opplevelser deikke vil være foruten, eller til og med noe de er heltavhengige av. Dette er noe programutviklerne har oppnådd vedå utnytte det at de aller fleste mennesker er svake forå bli gjenstand for oppmerksomhet og anerkjennelse. Gjennomå sørge for at vi får "likes" fravåre "venner" lokkes vi til helt frivillig å gi fraoss opplysninger om oss selv i et omfang og på etdetaljnivåsom maktutøverne i "Brave New World", "Kallocain" og"Nineteen-eighty-four" bare kunne drømme om.

En fordreiet virkelighet.

En av de mange uhyggelige sidene ved dette er hva demaktstrukturene som ligger bak de "sosiale media", altså desom betaler for moroa, utnytter disse enorme mengdene med personligeopplysninger til. I motsetning til hva som var tilfelle i de tredystopiske romanene, der alle visste at det var staten eller "storebror" som styrte det hele, så vet vi lite og ingenting omhvem eller hva det er som til syvende og sist mottar opplysningene omoss, eller hva disse opplysningene så blir brukt til. Men vifår et pekepinn om det gjennom at vi utsettes formarkedsføring tilpasset hva vi kan ha markert en vissinteresse for. Dette er vel i og for seg ikke så ille, menlenger ut langs den samme linja følger at vi blir servertnyheter - falske eller sanne - som bekrefter det som man antar at viallerede mener, eller tvert om; som er egnet til så tvil omdette likevel er riktig, alt ettersom hva den som betaler foropplysningene om oss er interessert i å gjøre medoss. Og i dette spillet kan alle slags skitne knep tas i bruk,inkludert bruk av falske identiteter, fiktive skribenter, falskenyheter og meningsmålinger etc etc. Et av de mest kjenteeksempler på hva dette kan resultere i erCambridge-Analytica-skandalen og de manipuleringer det amerikanskepresidentvalget i 2016 ble utsatt for. De såkalte "sosialemedia" har altså banet veien for et av de groveste angrepenepå vestlig demokrati vi hittil har sett.

Normaliseringen av det ekstreme.

Algoritmene som styrer de "sosiale media" er alltidinteressert i å hente frem det som kan antas åtiltrekke mest interesse, flest lesere, flest potensielle kunder.Ytterliggående synspunkter vekker alltid størreinteresse enn balanserte, moderate innlegg. Meldinger som inneholderhat og voldelige trusler får flere klikk enn de somforsøker å mane til ro og ettertanke. Dette blirekstremt forsterket av algoritmene, for det er deres natur.På denne måten bidrar de "sosiale media" sterkt tilden økede polariseringen vi ser i de fleste land. Det erhelt logisk at i den samme perioden som de "sosiale media" har festetsitt grep om verden har vi også sett en sterk vekst iytterliggående politiske bevegelser, populistiske ognasjonalistiske partier, ekstreme og voldelige religiøstfunderte bevegelser og den stadige mer utbredte tendensen tilå påberope seg å være "krenket"av det ene eller det andre. Mennesker med ekstreme synspunkter vartidligere nokså isolerte særinger, i dag treffer dehverandre via "sosiale media" og kan hisse hverandre opp og planleggeaksjoner sammen. Jeg skal ikke påstå at dissebevegelsene aldri hadde oppstått ellers, men de ville neppehatt sammeomfang uten de plattformene som de "sosiale media" har gitt dem.

Alle brukere av sosiale media har et medansvar.

"Men jeg bruker jo bare sosiale media til åholde kontakten med den og den, og dessuten er det jo mangesøte videoer med kattunger å titte på,så farlig kan vel ikke dette være" er sikkert ennormalreaksjon på det jeg skriver her. Men det er faktiskåfraskrive seg ansvaret for å være medvirkende tilat elendigheten får fortsette. Det store flertallet avbrukerne har sikkert en lignende troskyldig bakgrunn for å haen konto.Men det er slike holdninger som har ført til at Facebooknå altså har 2,4 milliarder brukere, og til denenorme makten dette selskapet dermed har.

Noen vil innvende at Facebook har jo erkjent at data erblitt misbrukt etc, og har lovet å skjerpe seg påden ene og den andre måten, slik at det ikke skal gjenta seg.Tro det den som vil. Men å forvente seg at IT-gigantene iSilicon Valley skal "ordne opp" i dette helt av seg selv, ersværtnaivt. Som nevnt innledningsvis, dette handler om hva vivil at Internett skal være. Vi har alle både ansvarog muligheter for å påvirke dette. Dersom et stortantall mennesker stengte sine kontoer i Facebook og andre "sosialemedia", ville det være et viktig bidrag til åbegrense omfanget av manipulering, løgnfabrikker ogytterliggående bevegelser. Uten brukerne er Facebookingenting, et fullstendig verdiløst selskap.

Men hvordan skal jeg kunne holde kontakten med andremennesker hvis jeg går ut av Facebook ?

Det eneste du får av Facebook er énmulighettil å holde kontakt med mennesker over hele verden, ogénmulighet til å vise frem deg selv på en mer ellermindre interessant måte. Men det finnes mange andremuligheter for akkurat det samme på andre måterpå Internett. Å sende eposter virket lengefør Facebook dukket opp, og fungerer fortsatt utmerket. Ogdet å lage seg sin egen hjemmeside er ikke såvanskelig som du kanskje tror. Det er faktisk ganske morsomt, du kanlære mye av det, og i motsetning til på Facebookkan du ha full kontroll over den selv.

-------------------------------------------------------------------------------------------

Dette innlegget er publisert februar 2020. Hvis du har kommentarer ellerspørsmål til det, vennligst send en mail til mailadressen som er oppgitt på kontaktsiden.

 
 
 
 
 


Slik Facebook liker å fremstille seg selv. Enorganisasjon som uselvisk fremmer kontakten mellom mennesker i heleverden.

 
 
 
 


Et noe mer sannferdig bilde av virksomheten.

 
 
 
 
 
 
 
 
 

Ingen ting får like mye av vår oppmerksomhet somvåre mobiltelefoner. Det er ikke sikkert at alle dissemenneskene er opptatt med å sjekke sin Facebook-konto ellernoe tilsvarende. Men sjansen for det er stor. Og uansett er det tydeligat vår adferd er sterkt påvirket av denneteknologien.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Mangelar seg friste til å bruke nokså voldsomme uttrykknår de sitter ved et tastatur. Og algoritmene elsker at degjør det. De som prøver å holde enanstendig tone i debattene kommer alltid i skyggen av de som ikkegjør det. Så det som kunne ha blitt en interessantdiskusjon ender gjerne med lange tirader av skjellsord.

 
 
 
 
 


Jaron Lanier er skribent,musiker og kunstner, men også en veteran i Silicon Valley.Det var han som i sin tid lanserte begrepet "Virtual Reality". I denneboken kan du lese ytterligere utdyping av de innvendingene jeg her harreist mot de "sosiale media", og i tillegg en rekke andre som jeg ikkehar gått inn på her.