erlingamble.com/ teater

Antonin Artaud og Jerzy Grotowski

Dette er trolig to av de mest kontroversielle skikkelser i det 20. århundrets teater. Det er ikke helt korrekt å kalle dem teoretikere, for de var også begge to aktive som både skuespillere, regissører og scenografer etc. De stod begge på hver sin måte for helt nye ideer om hva teater skal og kan være.

Antonin Artaud (1896-1948) hadde en oppfatning om at pesten ikke skal betraktes som en sykdom og katastrofe, men som et botemiddel, noe naturen har utviklet for å kvitte seg med det virkelig syke. Og han ville at teateret skulle fungere som pesten, at det skulle være et sted der man i felleskap skulle ta hull på verkebyller. Han ville skape det han kalte Grusomhetens teater, et teater det skulle være umulig å forholde seg likegyldig til. For å få til dette ønsket han å ta i bruk alle tekniske muligheter, uutholdelige lyder og sjokkeffekter. Han ville

ha elsket de tekniske muligheter som finnes for slikt i dag.

Jerzy Grotowski (1933-1999) var også ute etter å skape et teater som det skulle være umulig å stille seg likegyldig til. Men han hadde en fullstendig motsatt tilnærming til dette. Han var ute etter å komme frem til det essensielle i teateret, og eksperimenterte med å fjerne så mye som mulig av alle ytre effekter. Han ville frem til det han kalte "Det fattige teateret", og gjorde forestillinger der skuespillerne var nesten nakne og belysningen kun var stearinlys.

Jeg ble svært fascinert av disse to, og skrev en oppgave om dem, om du vil kan du lese den her, den heter "Arven fra Artaud og Grotowski".