erlingamble.com/arkitektur

Zaha Hadid: Havenhuis, Antwerpen

Jeg blir vanligvis provosert av uttrykket "den internasjonale stjernearkitekten". Det betyr ikke at jeg har en almen motvilje mot internasjonalt kjente arkitekter. Men bruken av et slikt uttrykk legger til rette for at byggverk utformet av en slik betydelighet dermed er hevet over vanlige kriterier for hvordan arkitektur skal bedømmes. Det er for meg et uttrykk nært beslektet med "Keiserens nye klær", og jeg gripes av en trang til å gå inn i rollen som det lille barnet som påpeker at keiseren faktisk er naken. Noe slikt skjedde en kveld da jeg ble sittende og se på første avsnitt av den danske dokumentarserien "Arkitektur der deler vandene" (kan streames fra DR2).

I programmet var den en omtale av et administrasjonsbygg for Antwerpens havn, utformet av Zaha Hadid, som altså ofte presenteres som en internasjonal stjernearkitekt, og gjerne også som vår tids største kvinnelige arkitekt. For ordens skyld vil jeg presisere at dette innlegget ikke er ment som noe alment angrep på Zaha Hadid og hva hun ellers har bidratt med av kontroversiell arkitektur verden over, det er kun en reaksjon på dette bygget i Antwerpen.

Prosjektet omfatter renovering av en bygning fra 1921 som rommet havnens brannnstasjon samt et påbygg på denne. Brannstasjonen er en verneverdig bygning, og Joris Pauwels fra Zaha Hadids kontor forteller i programmet at man derfor hadde et nært samarbeide med de antikvariske myndigheter. Det er sikkert riktig, men ikke desto mindre svært oppsiktsvekkende når man ser resultatet. Joris Pauwels sier da også at han var forbauset over at disse myndighetene i det hele tatt gikk med på prosjektet.

Når man skal bygge noe nytt tilknyttet et eldre verneverdig bygg kan man enten velge et formspråk som harmonerer med det eldre bygget, eller man kan gå inn for mest mulig kontrast. Zaha Hadid valgte ikke bare å vektlegge kontrasten, hun la dessuten nybygget oppå det eldre bygget på en måte som i mine øyne er svært provoserende. Jeg tror ikke jeg noe sted har sett et så eklatant eksempel på at en bygning voldtar en annen. Og jeg synes det er ganske ubegripelig at de antikvariske myndighetene har gått med på dette.

Hadde det vært slik at det var snakk om en veldig trang tomt og behov for å innpasse et større bygningsvolum på et begrenset areal hadde grepet vært litt lettere å akseptere. Men bygget er faktisk omgitt av et stort åpent areal (som i dag dessuten har fått navnet Zaha Hadidplein). Man hadde vel så gjerne kunnet foreta utvidelsen i form av et bygg ved siden av den gamle brannstasjonen, og derved latt det gamle bygget beholde sin verdighet.