Erling Ambles hjemmesider/bøker

Douglas Adams: "The Ultimate Hitchhiker's Guide"

Dette er er en romansyklus på hele seks bind og drøye 800 sider: "The Hitchhiker's Guide to the Galaxy" ble utgitt i 1979, "The Restaurant at the End of the Universe" fulgte i 1980, deretter "Life, the Universe and Everything" i 1982, "So Long, and Thanks for all the Fish" i 1985, "Young Zaphod Plays It Safe" i 1986 og til slutt "Mostly Harmless" i 1992. Det hele er en ellevill fortelling om Universet og om hvor ubetydelig vår lille planet er i en slik noe større sammenheng. Det er et perspektiv som kan være fint å ha med seg hver gang man blir overveldet av de problemene vi står overfor på denne planeten. Det hele fortalt med en humor som kanskje noen vil oppleve som litt kynisk, men som de fleste vil ha stor glede av. Fortellerstilen impliserer svært store sprang i tid og rom og har en noe anstrengende navnekultur, det vil si utstrakt bruk av kompliserte navn som ikke ligner noenting du har hørt før. Dette kan gjøre det litt tungt å huske hvem som er hvem. Så jeg må medgi at jeg har ikke kommet meg gjennom alle fem bøkene ennå. Jeg har stadig et par av dem til gode. Likevel nøler jeg ikke med å anbefale andre å kaste seg ut i dette elleville universet.

I tillegg til at personene i bøkene uavlatelig tilbakelegger bokstavelig talt astronomiske avstander i rommet i løpet av usannsynlig kort tid, reiser de også uavlatelig frem og tilbake i tid. Et eksempel på den humoren Adams utnytter dette til er hans beskrivelse av den gramatikken som blir nødvendig for å holde orden på når noe egentlig er skjedd, for eksempel når noen er havnet i århundret til sine egne oldeforeldre. En gramatisk nyvinning som blir forsøkt introdusert er futurum perfektum. Denne viste seg likevel ikke å være hensiktsmessig, "because one found out, it did not exist."

Ett eller annet sted i denne romansyklusen introduseres også den gigantiske datamaskinen som skal regne ut meningen med det hele. Den fores med kompliserte algoritmer og programmer, men til tross for sin enorme kapasitet oppgir den forholdsvis tidlig at det vil ta flere hundre år å løse oppgaven. Men den klarer å forutse presis hvilken dag regneoperasjonene vil være ferdig gjennomført. Verden ser med stor forventning frem til denne store dagen, som blir en offentlig fridag med flaggheising etc. Men når maskinen omsider kommer opp med sitt svar, viser det seg at dette kort og godt er "42". Dette avstedkommer en viss skuffelse og undring blant de fremmøtte. Man kommer etter hvert frem til at man antagelig ikke har stilt spørsmålet på riktig måte.

Douglas Adams var født i 1952 og døde dessverre allerede i 2001. Han er mest kjent for denne romansyklusen, selv om han også har skrevet andre ting.