Nettet er fullt av edderkopper.

På 1990-tallet, mens Internett ennå var nytt, ble det av de fleste betraktet som en fantastisk og grenseløs arena for utveksling av meldinger og meninger, for å utvikle ideer, få kontakt med mennesker over hele verden og å gi alle mulighet til å publisere ting. Og slik er det jo i høy grad fortsatt. Men mye er skjedd siden da, og bildet av den grenseløse arenaen må nå kompletteres med helt andre og til dels motsatte perspektiv.

På 1930- og 1940-tallet kom det ut tre romaner som beskrev ulike dystre scenarioer for et fremtidig totalkontrollert samfunn. Først ute var Aldous Huxley med "Brave New World" i 1932, deretter kom Karin Boyes "Kallocain" i 1940, og til slutt den som kanskje ble den mest kjente, George Orwells "Nineteen Eighty-Four" i 1949. Alle tre skildrer samfunn der staten utøver total kontroll over alle mennesker ved hjelp av tekniske løsninger som ennå ikke var utviklet da bøkene ble skrevet. Men ingen av de tre forfatterne hadde klart å forestille seg internett, og hvilke enorme muligheter for overvåkning verdens makthavere skulle komme til å ha 70 -80 år senere.

For det er nemlig det som er skjedd. Det frie nettet fra nittitallet er blitt overtatt av kommersielle krefter og statlige overvåkningsorganer og gjort om til et verktøy for grenseløs markedsføring, manipulering og kontroll av oss alle.

De fleste av oss fikk vel med seg at Edward Snowden i 2013 avslørte at CIA (Central Intelligence Agency) og NSA (National Security Agency) drev omfattende overvåkning av vanlige amerikaneres e-postutveksling og annen bruk av nettet. Men hvor omfattende og dyptgripende denne virksomheten har vært og er, hadde iallfall ikke jeg forstått før jeg leste Snowdens selvbiografi "Permanent Record"/ "Systemfeil".

Terrorangrepene som ble foretatt mot World Trade Center og Pentagon den 11.september 2001 var et sjokk for de fleste av oss. Men sjokket var spesielt stort for det såkalte IC i USA - fellesbetegnelesen for landets etteretningsorganer, som f eks CIA (Central Intelligence Agency) og NSA (National Security Agency). Det var jo disse organenes primære oppgaver å se til at slike angrep ikke skulle kunne finne sted. Angrepene 11.september 2001 førte derfor til en vesentlig omorganisering og utvidelse av deres virksomhet. Frem til da hadde datateknologi pussig nok ikke vært noe CIA og NSA hadde beskjeftiget seg med i noen særlig grad. Nå innså man betydningen av dette, og det ble rekruttrert en hær av unge mennesker med innsyn i hvordan denne teknologien fungerte og kunne utnyttes. En av disse var Edward Snowden, som allerede som 22-åring ble sikkerhetsklarert for å arbeide i NSA. Mindre enn ett år senere var han systemanalytiker i CIA med utstrakt tilgang til noen av verdens mest sensitive nettverk. Han fortsatte å jobbe for NSA og CIA i syv år, han var stasjonert i Washington, Geneve og Japan, og til slutt for NSA på Hawaii. Frem til han fikk denne siste jobben, hadde han ikke forstått det samlede formålet for de spesialiserte, adskilte arbeidsoppgavene han hadde utført. Men på Hawaii kom han i en posisjon der han fikk et bilde av denne helheten, og da ble han sjokkert. Han oppdaget at han satt ved en terminal der han "hadde praktisk talt ubegrenset tilgang til kommunikasjonen til nesten alle menn, kvinner og barn i verden som noen gang hadde brukt en telefon eller rørt en datamaskin".

Frem til da hadde Edward Snowden sett på det arbeidet han gjorde for CIA og NSA som en legal virksomhet som bidro til å forsvare amerikanerne mot mulige terrorangrep. Da han oppdaget at hans arbeidsgivere hadde lagt opp til å overvåke absolutt alle, havnet han i en svært vanskelig lojalitetskonflikt. Etter å ha tenkt nøye over saken, kom han til at hans lojalitet til alle de uskyldige mennesker som fikk sin integritet krenket av dette måtte gå foran lojaliteten til arbeidsgiverne, og han bestemte seg for å avsløre for verden hva CIA og NSA holdt på med. Dette var selvfølgelig en svært dramatisk beslutning å ta, ikke minst med tanke på de konsekvenser det skulle få for ham selv. Han forberedte seg derfor svært nøye. Det var en nervepirrende prosess for ham å kopiere de ganske store datamengdene han trengte og få bragt dem forbi alle sikkerhetskontrollene han måtte gjennom når han skulle hjem fra jobben. Og det var også svært krevende å plukke ut hvilke journalister han skulle betro seg til og samarbeide med om å velge ut hvilke deler av materialet som skulle offentliggjøres og på hvilken måte. Og alt dette måtte skje i den dypeste hemmelighet, ikke en gang hans kjæreste og samboer kunne få det minste hint om hva han holdt på å forberede.

Den 5.juni 2013 publiserte The Guardian den første reportasjen om de kommende avsløringene, skrevet av Glenn Greenwald. Fire dager senere, den 9.juni ble det lagt ut en video på avisens nettsider der Edward Snowden står frem som mannen bak avsløringene, og i samme øyeblikk ble han den mest ettersøkte person i USA. Han befant seg da på et hotellrom i Hong Kong, og hadde en plan om å ta seg til El Salvador via Moskva. Men underveis fra Hong Kong til Moskva ble hans amerikanske pass kjent ugyldig, og siden har han levd i eksil i Moskva.

Omfanget av den overvåkningen som pågår og er under planlegging kan illustreres av at NSA har bygget et serveranlegg ute i ørkenen i Utah, som består av fire haller hver på 2300 kvadratmeter. Hvor stor lagringskapasitet dette enorme serveranlegget har, er utenfor menneskelig fatteevne. Snowden vurderer at anlegget dimensjoneres for å lagre "absolutt alt i all evighet". Et annet aspekt av dette som det kan være verdt å tenke på er at siden kineserne har utviklet ansiktsgjenkjenningsteknologi som gjør det mulig plukke ut et bestemt navngitt menneske fra et bilde av kanskje ti tusen personer på en tribune, så er det all mulig grunn til å anta at CIA, NSA og sikkert flere andre også har slik teknologi.

Noen vil kanskje innvende at OK, det høres jo voldsomt ut, men dette er jo for å kunne avsløre folk som sysler med terrorplaner før de rekker å sette dem ut i livet, og alle vi som ikke har noe å skjule, har heller ingenting å frykte fra det at våre telefonsamtaler og mailer blir avlyttet, registrert og lagret. Men da ser du bort fra at selv om du "ikke har noe å skjule", så finnes det masse andre mennesker i verden som har helt legale behov for å holde en del opplysninger for seg selv, du behøver ikke være kriminell av den grunn. Og du ser bort fra at selv om du i dag er så heldig at du lever i et demokratisk og transparent samfunn, så er det på ingen måte gitt at det vil fortsette. Å akseptere at personvernet brytes fordi du ikke har noe å skjule er det samme som å si at du ikke synes ytringsfrihet er viktig, for du har ikke noe du vil si.

Edderkoppene spinner sine nett for å fange insekter som de siden spiser. Omtrent på samme måte som Google, Facebook, Amazon og hva de nå heter spinner sitt nett for å fange deg og meg for siden å selge oss til obskure formål. Og bakenfor de kommersielle gigantene finnes CIA, NSA og all verdens øvrige overvåkningsbyråer.

Jeg har tidligere i år publisert et innlegg som spesielt handler om hvordan Facebook og de øvrige såkalte sosiale media utnytter og manipulerer oss.

Da mobitelefonene begynte å bli vanlige rundt år 2000, sa jeg for spøk at om noen år ville det sikkert bli påbudt at alle til enhver tid skulle gå rundt med en. Jeg skulle kunne si det samme i dag, men med de forbehold at det nå er mer alvor enn spøk, og at et påbud kanskje ikke blir nødvendig, ettersom det store flertallet av telefonbrukerne får angst bare ved tanken på å skulle være adskilt fra mobilen sin.

Edward Snowdens fortelling om sitt liv, fra han vokste opp samtidig med at internett var i sin spede begynnelse, via at han ble en betrodd medarbeider i CIA og NSA, til han valgte å gå ut og avsløre for verden hva disse organisasjonene holder på med. Dette er avsløringer som angår oss alle.

Hvis du ikke er paranoid ennå, er det ikke fordi du "ikke har noe å skjule", det er fordi du ikke har forstått hva som foregår.