Teaterets magi
|
Jeg var meget liten første gang jeg ble tatt med i teateret. Jeg husker ingenting av selve teaterstykket jeg fikk se den kvelden. Men jeg ble fullstendig grepet av alt det andre: Den store salen, den enorme lysekronen, det store sceneteppet, den magiske forventningen som rommet var fylt av,og hvordan alt ble forandret når stykket begynte: At det ble mørkt i salen, teppet gikk opp og vi fikk se inn i en annen verden. En verden der alt mulig kunne skje, og alt kunne forandres. Der vi kom til forskjellige steder, selv om det fortsatt på en måte var det samme stedet. |
Der det på ubegripelige måter skiftet mellom lys og mørke, der det var musikk jeg heller ikke forstod hvor kom fra. Jeg var fullstendig grepet av teaterets magi fra aller første besøk, og det grepet på meg har teateret beholdt så lenge jeg har levd. Det var ikke slik at jeg hadde noen som helst ide om at det var skuespiller jeg ville bli. Min fascinasjon handlet i stedet mer om det scenetekniske, om kulisser og dreiescener, om alt det de fikk til ved hjelp av alle de forskjellige lyskasterne de hadde. |