Hermann Hesse: "Siddhartha"
Sidhartha lever samtidig som den opplyste Gotama, mannen verden siden har lært å kjenne som Buddha. Siddhartha er også
på søken etter opplysning og visdom, og slutter seg som ung mann sammen med sine gode venn Govinda til en gruppe samaner, omreisende
tiggermunker. Senere treffer de den opplyste Gotama, og Govinda velger da å følge ham, mens Siddhartha velger å gå sin egen vei.
Frem til da har han levd som en asket og tiggermunk og betraktet den fysiske verden rundt seg som noe mindreverdig, noe som skjuler den virkelige sannhet,
som skulle befinne seg bakenfor og bortenfor. Nå oppdager han på en måte verden på ny, som et barn opplever den. Med ett kan han finne
glede i å betrakte jord og himmel, planter og dyr, farger og lyder. Han går inn for å leve slik vanlige mennesker lever. Han lærer seg
elskovskunsten av den vakre kurtisanen Kamala, og han lærer å tjene penger av kjøpmannen Kamaswami. Han blir en rik mann.
Men innerst inne forblir han stadig en saman, et menneske vant til å klare seg i den ytterste fattigdom, og som opplever handelsvirksomheten og hele
sitt nye liv som en lek eller et spill, som han egentlig forakter. Han utvikler etterhvert en trang til terningspill, han spiller bort sin formue og vinner
den på ny flere ganger. Men en dag oppdager han at han ikke lenger kjenner den samme gleden over det å betrakte jord og himmel, farger og lyder.
Samme dag forlater han alt, sitt hus, sin formue, Kamala og det hele, og gir seg ut i skogen igjen. Nå blir han kjent med fergemannen Vasuveda som
lever ved bredden av en stor elv. Selv om han bare er en fergemann, viser Vasuveda seg å være en vis mann, og visdommen har han oppnådd ved
å lytte til den store elven. Elven vet egentlig alt som er verdt å vite. Siddhartha slår seg sammen med Vasuveda, han blir også fergemann,
og lærer seg å lytte til elvens visdom.
Jeg leste denne boken mens jeg var et par og tyve år gammel. Jeg hadde på den tiden vært utmeldt av statskirken i et par år, og hadde for
lengst distansert meg fra den allmektige, dømmende Gud man hadde forsøkt å oppdra meg til å tro på. Men dette var den første
boken jeg leste som gav et visst innblikk i en helt annen tilnærming til de såkalte evige spørsmål. Lesningen av Siddhartha førte
til at begynte å jakte på bøker om Zen-buddhisme og Taoisme. Hvor mye jeg har forstått av det man kan lese i slike bøker kan man
jo lure på. Men jeg har iallfall lest noen slike, og det var lesningen av Siddhartha som førte til at jeg gjorde det.
Hermann Hesse var født i Tyskland 1877 og døde i Sveits i 1962. Han
gjennomførte en reise til Ceylon og Indonesia i 1911, her gjorde han seg kjent med østens religioner og fikk bakgrunn for å skrive
historien om "Siddhartha" som kom i 1922. I 1912 emigrerte han til Sveits, men han meldte seg likevel som frivillig
på tysk side i den første verdenskrig. Men senere utviklet han en sterk motstand både mot militærvesenet og nasjonalsosialismen.
"Steppeulven" er trolig hans mest kjente roman. På seksti-/syttitallet ble han en slags kultforfatter i den amerikanske ungdomskulturen, og rockebandet
Steppenwolf tok sitt navn etter romanen. Hesse ble tildelt Nobelprisen i litteratur 1 1946.
Tilbake til bokhyllen.
|
|
|