Erling Ambles hjemmesider/ blogg

Riv Y-blokken nå!

Jeg har med undring registrert det engasjement mange arkitekter og fagfolk innenfor kulturminnemiløet utviser for å motarbeide vedtaket om aring; rive Y-blokken.

Jeg er så gammel at jeg husker godt hvordan området så ut før de nye regjeringsbyggene ble reist på sekstitallet.

Jeg var i min barndom og ungdom en ivrig bruker av Deichmanske bibliotek. Til å begynne med var det filialen på Majorstuen jeg besøkte, men etter hvert fant jeg veien til hovedbiblioteket på Hammersborg. Og jeg kan ennå huske den følelse av andakt som fylte meg første gangen jeg fikk se dette palasset som var reist for oss som likte å lese bøker, en følelse som ikke ble svakere av å ta meg opp den store trappen til palassets hovedinngang og videre oppover til enorme hallen som var bygningens sentrale rom, med veggmaleriene og galleriene med den opprinnelige boksamlingen på drøye seks tusen bind som jernverkseieren Carl Deichmann hadde skjenket byen i 1785.

Biblioteksbygningen på Hammersborg er utformet i en såkalt nyklassisistisk stil av arkitekt Nils Reiersen og stod ferdig i 1933. Allerede da var sidefløyen mot Trefoldighetskirken med, men det skulle gå 40 år før den tilsvarende fløyen på motsatt side skulle bli bygget i 1973. På baksiden av bygget finnes også en stort anlagt søylegang det ikke er lett å forstå meningen med. Men den utgjør begynnelsen på en utvidelse av biblioteket mot nord som det aldri er blitt noe av.

Rett vest for biblioteksbygningen ligger den spektakulære Trefoldighetskirken, som må sies å være Oslos flotteste kirkebygg. Den er resultatet av en arkitektkonkurranse i 1840-årene som ble vunnet av den tyske arkitekten Alexis de Chateauneuf i 1849. Han døde dessverre allerede i 1853, før han hadde rukket å fullføre oppdraget. Det ble det i stedet hans kollegaer Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer som fikk gjøre. Det er blitt fortalt at murerne som skulle utføre de store bærende buene i byggets kuppel hadde sterke motforestillinger mot at dette overhode lot seg gjøre. Von Hanno, som selv hadde bakgrunn som murer, skal de selv ha klatret da opp på stillaset og murt den første av disse buene.

Trefoldighetskirken stod ferdig i 1858, og fikk altså 75 år senere selskap av Deichmanske bibliotek. I drøye 30 år fikk så disse to monumentale bygningene stå i fred og skue ut over Arne Garborgs plass. Men så kom tiden da de nye regjeringsbygningene skulle reises. Høyblokken ble reist slutten av femtiårene, mens "Y-blokken" stod ferdig i 1969. Jeg husker at Y-blokken kom, og at jeg var sjokkert og indignert over at man tillot seg dette som vanskelig kunne sees som noe annet enn et overgrep mot de bygningene som fantes på stedet. Erling Viksjø, arkitekten som tegnet disse bygningene, motiverte dette overgepet med at Deichmanske og Trefoldighetskirken representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som "skjærer i øynene". Ved å la Y-blokkens nordfløy nesten kollidere med Deichmanskes vestfløy skulle kirken og biblioteket separeres fra hverandre, og dermed skulle dette "stilmessige brudd" bli mindre iøynefallende. At han derved selv introduserte et adskillig grovere stilbrudd, og nærmest gjennomførte en voldtekt mot de to eldre bygningene, har han av en eller annen grunn kommet unna med.

Men nå, femti år senere, når byen omsider får en sjanse til gjøre godt igjen dette overgrepet og få revet denne bygningen som aldri skulle ha vært tillatt reist, hva er det da som skjer ? Jo, med ett reiser det seg en folkebevegelse som arrangerer stormøter og konserter og stiller krav om at rivningsvedtaket ikke må gjennomføres. På toppen av det hele stiller Norske Arkitekters Landsforbund og Fortidsminneforeningen (!) samt en rekke andre tunge aktører seg bak dette kravet.

Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke på noen måte er prinsippielt i mot at man stiller krav om en vedtatt rivingssak ikke må gjennomføres. Jeg har selv deltatt i en rekke slike aksjoner opp gjennom årene. Men i dette tilfellet er det snakk om en bygning som etter mitt syn er relativt ordinær sammenlignet med de to byggene den har forgrepet seg på. Slik sett synes jeg at det store engasjementet som legges for dagen er en bedre sak verdig. Det eneste som er litt spesielt med Y-blokken er kunstverket til Picasso/ Nesjar på gavlen som vender mot Akersgaten. Men etter hva jeg har forstått skal det kunne la seg gjøre å demontere og ta vare på dette selv om bygningen rives.

Deichmanske bibliotek har nå forlatt sitt palass på Hammersborg. Det er sikkert mange gode grunner til det, og jeg håper og tror at biblioteket vil kunne fungere utmerket i en ny tid i sitt nye bygg i Bjørvika. Men en konsekvens av denne flyttingen er at den gamle biblioteksbygningen blir stående tom, og som jeg har forstått det er det ingen som har klart for seg hva man skal kunne bruke den til. Den er jo noe pompøs i sitt uttrykk, og skulle jo egentlig være godt egnet til å bli en del av regjeringskvartalene, for eksempel som et nytt tilholdssted for statsministerens kontor. Men dette later ikke til å inngå i Statsbyggs måte å tenke på.

Jeg har altså med undring registrert det store engasjement som er oppstått rundt bevaringen av Y-blokken. Jeg registrerer med samme undring at noe tilsvarende engasjement for å sørge for at den gamle biblioteksbygningen blir bevart synes helt fraværende. Dersom denne bygningen ikke gis en funksjon som forsvarer nødvendige investeringer for at den skal bringes i samsvar med dagens krav og unngå å forfalle, vil vi om ikke lenge kunne oppleve nettopp det, at den forfaller, og at noen vil foreslå at den rives for å gi plass til noe nytt og "tidsmessig".

At de kreftene som nå nedlegger så stort engasjement for å bevare Y-blokken ikke viser samme interesse for den gamle biblioteksbygningen er tragisk og noe jeg har svært vanskelig for å forstå. Særlig gjelder dette selvfølgelig Fortidsminneforeningen og andre instanser som har til oppgave å ta vare på kulturminner.

-------------------------------------------------------------------------------------------

Dette innlegget er publisert 17.februar 2020. Hvis du har kommentarer eller spørsmål til det, vennligst send en mail til .


Trefoldighetskirken og Deicmanske Bibliotek fotografert av Karl Harstad, antagelig på nittenfemti- eller sekstitallet. Som man kan se var Arne Garborgs plass da et riktig byrom, som gav de to monumentale byggene den plass de trengte for å kunne betraktes på litt avstand. Bildet tilhører Oslo Museum.

 
 
 
 


Samme sted etter at Y-blokken ble reist. Selv om den bare er på tre etasjer er den klart høyere enn sidefløyen på biblioteket, og avstanden mellom de to er ikke større enn ca 10 meter. Bildet er hentet fra Aftenposten.  
 
 
 
 
 
 
 
 


Møtet mellom Y-blokken og Biblioteket sett fra vest. Om Viksjø syntes at møtet mellom Biblioteket og Trefoldighetskirken "skar i øynene". hva skal man da si om dette her møtet ? Bildet tilhører Små Landskap AS.